SKOGBRUKET I VEFSN 2003 - hentet fra brosjyre av Knut Skorpen (21.01.04)

Etter to år med opprydding i vindfellinger var hogsten siste år tilbake på et normalt nivå, i overkant av 23000 m³.

Statistikken har en liten svakhet, siden avvirking til vedproduksjon ikke blir registrert i vår statistikk før kvantumet passerer 30 m³  per eiendom. Vedproduksjonen har vært høg det siste året. Den samla hogsten har derfor vært høg også i 2003.

Derimot er bildet mørkere når det gjelder skogplanting og ungskogpleie. Da statstilskottet ble fjernet, falt ryddeaktiviteten ned til et botnnivå. Skogplantinga er også redusert, men ikke like dramatisk.

NY SKOGTAKST 
Arbeidet med å registrere skogressurser og miljøverdier i skogen i Vefsn er kommet godt i gang. Arbeidet er ferdig på Vestersida, og skogeierne fra Bjørnådalen og nord til Fusta og Fustvatn vil få sine takster i løpet av 2004. Markarbeidet fortsetter til sommeren i området nord for Fustvatnet.

TILSKOTT TIL SKOGKULTUR 2004 
I 2004 vil det igjen bli mulig å få offentlig tilskott til langsiktige investeringer i skogbruket. Budsjettrammer og regelverk er ennå ikke avklart, men det tas sikte på å støtte blant annet følgende tiltak:

TILSKOTT TIL VEGBYGGING 2004 
Vegbygging vil få støtte som tidligere. Bygging av bilveg kan få om lag 60 % tilskott, traktorveger om lag 40 %. Det er en forutsetning for tilskott at vegplanene er godkjent av landbrukskontoret i kommunen.

VERDISKAPING 
Før ble det gitt betydelige tilskott fra staten til planting og stell av skog. Nå blir tilskotta dreid over mot tiltak som skal fremme verdiskaping og avsetning av treprodukter. Det er gledelig at også folk i Vefsn ser muligheter for å skape nye produkt fra skogen. Fra Vefsn er det sendt to søknader til landbruksdepartementets treprogram. Søknadene gjelder kompetanseoppbygging for bygningsvern og produksjon av en turstav. Turstaven er innvilget støtte - det enkleste er ofte det beste!

VILTFORVALTNING 
I mange år har det vært arbeidd for å redusere elgtrekket til Herringen på vinteren, slik at vinterstammen kommer på et nivå som ikke overstiger områdets bæreevne. Både størrelse og sammensetning av elgstammen er da av betydning. Like viktig tidspunktet trekket begynner og tilgangen på vinterbeite.

Avskytinga av elg har vært høg i kommunen i flere år. I fjor ble det dessuten felt 10 elg på vinterbeite i Herringen for å redusere skadene på skog. Skadene på granplantefelt i Herringen er blitt mindre, men de er ikke borte. Vinterbeitet bærer fortsatt preg av å være overbelastet, og det kan se ut til at området trenger mer tid på å komme seg for å kunne gi normal produksjon.

Trekket til Herringen har vært oppfattet som et problem, men det er også en ressurs for kommunen at vi har et slikt snøfattig område der elg kan (oppholde seg vinterstid, uten fare for å bli påkjørt av tog eller trailere. Resultatet blir at grunneierne i Vefsn kan felle fire ganger så mange elg per dekar jaktareal som naboene i Rana og Hemnes.

I området Hundåla - Husvika har elgstammen etter et målretta arbeid bygd seg betydelig opp. Avskytningen i dette området er derfor økt betydelig.

I 2003 ble det for første gang åpnet for jakt på hjort i Nordland. 3 dyr ble felt på Helgeland - 1 i Grane og 2 i Vefsn.

Har du informasjon om elgjakt, felt elg, jakthistorier m.m., send mail til: Webjørn Solli